Å være Pårørende Gjennom Krise 

Når en person rammes av en alvorlig helsetilstand som et slag, er det ikke bare den rammede som må tilpasse seg en ny virkelighet. Pårørende, som ofte blir oversett i rehabiliteringsprosessen, står også overfor enorme utfordringer. Dette er historien om PK, en ektemann som har måttet finne sin egen vei til resilience mens han støttet sin kone Elsa gjennom hennes kamp etter et slag.

Da Elsa ble rammet av slag og kjørt til Tønsberg sykehus, kunne ikke PK følge med i ambulansen på grunn av coronarestriksjoner. Han måtte komme seg dit på egen hånd, noe som var starten på en reise fylt med redsel, håp, fortvilelse, og til slutt aksept. PK kan fortelle at han aldri vil glemme følelsen av lettelse da han hørte Elsa rope og snakke normalt, og hvordan dette raskt ble erstattet av frykt da hennes tilstand forverret seg.

PK satt ved Elsas side og så på at hun gradvis mistet funksjonene på venstre side, med hengende munn og utydelig tale. Han var vitne til hennes redsel, håp, og fortvilelse, uten å kunne gjøre noe. Det var en utrolig vanskelig tid, men det var også en tid som krevde enorm resilience fra PKs side.

Prosessen startet med å akseptere situasjonen: "Slik er det nå." PK måtte også vise medfølelse med seg selv før han kunne gå over i handlingsmodus. Han innså raskt at det ikke var noen nytte i å gruble over hvorfor dette skjedde med dem, men heller fokusere på hva som kunne gjøres. Han tilbrakte to døgn på sykehuset, dag og natt, for å være der for Elsa. Om dagen for å gi henne selskap og støtte, om natten for å hjelpe henne med praktiske behov.

Ved å være mindful og bevisst til stede, klarte PK å fokusere på øyeblikket og unngå å bli overveldet av sorg over fortiden eller bekymringer for fremtiden. Han ble oppmerksom på sin "autopilot" og valgte bevisst å skyve bort negative tanker og følelser som sinne, redsel, og bekymring. I stedet mobiliserte han styrker som handlekraft, mot, og dømmekraft – kvaliteter han tidligere ikke så på som sine kjennetegn.

PKs historie er et kraftig vitnesbyrd om resilience. Til tross for sinne, tristhet, og redsel, fant han en måte å navigere gjennom krisen på ved å akseptere situasjonen, være til stede i øyeblikket, og ta praktiske grep for fremtiden. Han lærte å være snill med seg selv og å anerkjenne sine egne behov, noe som var avgjørende for hans evne til å støtte Elsa og samtidig bevare sin egen mental helse.

Resilience er ikke bare for de som står midt i en helsekrise, men også for de pårørende som må finne sin egen vei gjennom usikkerheten. PKs reise viser at med selvinnsikt, aksept, og mindfulness, kan man finne styrke til å takle selv de mest utfordrende situasjoner.