Jeg hadde ikke forventet å bli truffet slik der inne: 
Et lite verksted uten vinduer. En kunstner jeg aldri hadde hørt om.
Likevel var det noe med blikket på lerretene som fikk meg til å stoppe – og bli stående..

Veien inn var støvete. Bølgeblikk. Smale bygninger. Enkle konstruksjoner. Området bar preg av improvisasjon og knapphet. Dette er ikke omgivelsene jeg forbinder med kreativ inspirasjon. Jeg er opptatt av lys, atmosfære og rammer. Jeg tror på betydningen av rommet rundt oss.

Vi var på vei for å møte en kunstner jeg ikke kjente fra før – Happy Robert. Atelieret hennes var en såkalt ‘frame’ – en enkel arbeidsbod på rundt 15–20 kvadratmeter. Ingen vinduer. Begrenset lys. Mer et skall enn et rom.

Men det som fikk meg til å bli stående var blikkene.

Enten hun maler mennesker eller dyr er det noe med blikket. En styrke som ikke henger sammen med forholdene hun jobber under..

Der og da var jeg bare dypt fascinert. Hun traff meg. Dette hadde jeg ikke forventet.

Bildet av mor og barn bar på en varme som traff meg. En enkel påminnelse om hva som faktisk betyr noe.

Det var ikke noe jeg analyserte der og da. Det kom da jeg kjente etter hva det egentlig gjorde med meg.

Jeg lever ikke alltid slik jeg ønsker. Men i det lille rommet – et atelier uten vindu – ble jeg minnet om at mine rammer, overbevisninger og mønster styrer meg på automatikk…..

Noen dager før hadde jeg stått i en kø ved innreise og kjent irritasjonen komme. Jeg dømte en annen reisende som ikke var forberedt. Jeg ville videre. Jeg ville at systemet skulle fungere mer effektivt, slik jeg var vant til og ønsket!

Det blr klart for meg at jeg ofte er opptatt av rammene – av hvordan ting burde fungere, hvordan omgivelsene må være for å bli mer ideelle.

Og omgivelsene som denne kunstneren jobbet i kan neppe sies å være ideelle.

Men det er en sameksistens – ute på gata solgte de mat fra et skranglete utekjøkken – og røyken kom sivende.

Så står jeg i et atelier – et veksted uten vindu – og blir grepet av et uttrykk som bærer mer lys enn mange perfekte omgivelser jeg har vært i.

Det minner meg om at jeg kan velge hvordan jeg møter folk – uansett forhold.

For meg handler Mindful Living om nettopp dette: å ta øyeblikket med seg. Å la det få sette spor. Og bruke det til å justere  hverdagslivet , ikke bare på reise.

Reiser gir deg nye opplevelser. Men det er det du kjenner i møtene med noe eller noen som setter seg.
Det kan være en person,  naturen eller  kultur som er annerledes enn din egen.
Noe som treffer – og som minner deg om hvordan du vil møte verden, også når du er hjemme igjen..

Hun traff meg. Ikke fordi ateliet eller hennes omgivelser  var perfekte. Men fordi det hun uttrykte var ekte.

Og det blir med meg.

– og her kan du se mer fra Happy Robert i Tanzania –  på Instagram