Refleksjoner- tanker i tiden

Jeg tror mange av oss er flinke til å fylle på. Nye planer, nye mål og nye ting vi skal få til. Men av og til trenger vi kanskje også å se på det vi allerede drar med oss – og kjenne etter om alt fortsatt skal være med videre.Vi skriver 20. september, og høsten har...

Da jeg var liten, fikk jeg ofte høre: «Du må ikke være så nysgjerrig.» Kanskje var det ment som god folkeskikk. Men i dag lurer jeg på om nysgjerrighet er noe av det mest verdifulle vi mennesker har. For nesten all læring begynner med et spørsmål.Selv da jeg var godt...

Jeg hører det så ofte:  Jeg er så sliten- fatigue og har lite energi...utbrent og har gått helt tom Og jeg kjenner det igjen. For jeg tror mange av oss tenker det samme når energien blir borte: Det er noe galt med meg. Jeg må skjerpe meg. Ta meg sammen. Hvile mer....

Vi feirer 17. mai. Vår frihet.Demokrati.Fellesskap. Noe større enn oss selv. Men midt i alt det store tenker jeg på noe annet også. Det unike mennesket. Deg. Et liv som aldri har eksistert før — og aldri kommer igjen.Når livet går på autopilot Men det er lett å miste...

Det startet med en meditasjon. Jeg satt og lyttet til Tara Brach, og så kom setningen: "In my secret life…” Jeg stoppet, for jeg kjente at den traff – men jeg visste ikke helt hvor. Så jeg måtte finne ut av det: -  det var Leonard Cohen som synger  låta.Den er rolig....

Har du sett det? Er du oppmerksom på det som skjer?Fuglene bygger rederSevja stiger.Blomsterløkene sprenger skallet – uten at noen ba dem om det. Uten at noen ga dem ekstra energi. Uten at forholdene er perfekte.Det er vår. Og naturen bare gjør det. Jeg kjenner meg...

Noen ganger er det først når noe stopper oss at vi begynner å se livet litt klarere. For meg skjedde det etter et slag. Men oppdagelsen jeg gjorde etterpå handler egentlig ikke bare om sykdom – den handler om hvordan vi lever livene våre. Jeg trodde lenge at jeg...

Jeg hadde ikke forventet å bli truffet slik der inne: Et lite verksted uten vinduer. En kunstner jeg aldri hadde hørt om.Likevel var det noe med blikket på lerretene som fikk meg til å stoppe – og bli stående.. Veien inn var støvete. Bølgeblikk. Smale bygninger. Enkle...