Velg en side

Jeg hører det så ofte: 

Jeg er så sliten- fatigue og har lite energi…utbrent og har gått helt tom

Og jeg kjenner det igjen.

For jeg tror mange av oss tenker det samme når energien blir borte: Det er noe galt med meg.

  • Jeg må skjerpe meg.
  • Ta meg sammen.
  • Hvile mer.
  • Planlegge bedre.
  • Bli mer disiplinert.

Og når det ikke virker, kommer ofte den tyngste tanken: Sånn jeg er nå.

Jeg kjenner den følelsen.

Da jeg fikk slag, trodde jeg først at målet var å få funksjonen tilbake – kapasitet, tempo – mitt gamle jeg. Og lenge trodde jeg at jeg ville få energi hvis jeg bare gjorde alt riktig.

Men etter hvert begynte jeg å legge merke til noe. Det var ikke bare kroppen som var sliten.

Oppmerksomheten og fokuset gikk til alt jeg ikke fikk til og som hadde endret seg.
Jeg ventet på at noe skulle bli bedre…

Jeg kjempet mot situasjonen som slaget hadde gitt meg, og ingenting endret seg

Jeg fikk vite og lærte: 

Jeg ikke svak, det er bare hjernen som gjør akkurat det den er laget for å gjøre.

Og det endret måten jeg begynte å forstå energi på.

Og det er akkurat der hjernen spiller oss et puss…

Det hjernen gjør med oss

Rick Hanson, nevropsykolog og forfatter beskriver  hjernens negative bias — at hjernen er som en borrelås for det vonde og teflon for det gode. Det er ikke en svakhet. Det er evolusjon. Hjernen er bygget for å overleve, ikke for å trives.

 

Men Hanson viser også noe viktig: vi kan trene hjernen til å legge merke til det som faktisk er godt — selv midt i det som er tungt. Ikke ved å late som smerten ikke finnes. Men ved å bevisst rette oppmerksomheten mot øyeblikk av liv.

Nevroplastisitet i praksis — når teorien møter kroppen

Dette var ikke nytt for meg som teori. Jeg visste at hjernen kan endre seg. Sara Lazar ved Harvard har vist at regelmessig mindfulness-praksis endrer hjernens struktur — hjernebarken blir tykkere i områder knyttet til oppmerksomhet, selvbevissthet og emosjonell regulering. Det er målbart.

Men å leve det — med en kropp som hadde endret seg — det var noe annet.

Rick Hanson knytter dette direkte til nevroplastisitet: mindfulness er selve mekanismen som lar oss trene hjernen bort fra den negative biasen. Hver gang vi bevisst vender oppmerksomheten tilbake — til pusten, til kroppen, til øyeblikket — styrker vi nye nevrale forbindelser.

Jeg tillater meg dager da alt er tungt

Dager kommer med trøtthet,  vondter  setter seg i kroppen, smerter tar all energi.  Det er ikke gode dager. Men jeg trener på å akseptere at slik er det akkurat nå,  ikke kjempe mot — fordi motstanden koster energi.

Det er dette Jon Kabat-Zinn kaller å la det som er, få være. Der er ikke resignasjon, men en aktiv beslutning om ikke å legge energi i kampen mot virkeligheten — og forskning viser at nettopp det frigjør energi.

Jeg er IKKE diagnosen min

Martin Seligman, grunnleggeren av positiv psykologi, snur spørsmålet på hodet. I stedet for å spørre hva er svakt og galt med deg — spør han: hva er sterkt i deg?

VIA Instituttet, som bygger på Seligmans forskning, har identifisert 24 karakterstyrker som alle mennesker har — uavhengig av helse, funksjon eller situasjon. Styrker som ærlighet, nysgjerrighet, mot, kjærlighet og håp.

Styrkene forsvinner ikke ved sykdom. De dempes kanskje. Men de er der.

Jeg er fortsatt et menneske med verdier, styrker, valg, relasjoner, nysgjerrighet og håp.

Fra å gjøre — til å være

Jeg har alltid vært en doer.

Det tok tid å oppdage at energi ikke bare kommer av å gjøre — men også av å være.

Seligman kaller det mening — å bidra til noe større enn seg selv. Det er ikke det samme som å prestere. Rick Hanson legger til at omsorg for andre og deg selv aktiverer hjernens ro-system. Det gir ikke bare glede. Det gir energi.

Jeg fant ikke energien ved å hvile mer. Jeg fant den i øyeblikkene der jeg var til stede — for meg selv, og for andre.

Kanskje er det der det begynner:

Ikke i kampen mot virkeligheten -når du blir friskere, livet roer seg og når alt er perfekt.

Det starter med spørsmålet:  Hva gir deg energi i dette øyeblikket? Er det når du gjør noe — eller når du er noe for deg selv og andre?

Det er ikke et enkelt spørsmål. Men det er det riktige.

Energi er tilgjengelig — i det som faktisk er.

Nå.