Har du sett det? Er du oppmerksom på det som skjer?
Fuglene bygger reder
Sevja stiger.
Blomsterløkene sprenger skallet – uten at noen ba dem om det. Uten at noen ga dem ekstra energi. Uten at forholdene er perfekte.
Det er vår. Og naturen bare gjør det.

Jeg kjenner meg igjen i det. Etter mitt slag for noen år siden ble energien en helt annen. Og jeg møter stadig folk – kanskje som deg – som kjenner seg energiløse og utslitte, og som har gitt opp litt av troen på at livet kan kjennes levende igjen.

For vi tror at vi trenger mer energi først. Mer overskudd. Bedre forhold.

Når jeg bare blir litt bedre, skal jeg…

Når jeg bare får mer krefter, vil jeg…

Når livet roer seg litt, kan jeg…

Men naturen venter ikke på perfekte forhold. Sevja stiger i mars – ikke fordi vinteren er helt over, men fordi det er tid.

Vitalitet er ikke hvor mye «strøm» du har i kroppen

Bli oppmerksom på hva som allerede er der

Akkurat nå skjer det noe utenfor vinduet ditt.

En fugl som henter kvister. Et tre som får knopper. En blomsterløk som ikke aner om det kommer mer frost – og sprenger skallet likevel.

De venter ikke. De har ikke møte om det. Ingen kom og ordnet forholdene for dem.

De lever, fullt og helt og bruker kraften de har.

Du har den samme kraften i deg. Ikke den kraften som krever perfekte forhold. Men den som møter livet som det er – og finner gnisten der

Ingen kommer og ordner livet ditt

Men det trenger de ikke.

For styrken er der allerede – i deg. Den har alltid vært der.

I øyeblikk der du blir oppmerksom og spør deg selv:

Hva kan jeg møte med vitalitet og livskraft– akkurat nå, med det jeg har?

Det er slik sevja begynner å stige. Stille. Innenfra.

Våren minner deg bare på det.